Selvfølelse

Som mennesker er vi skrudd sammen for å være opptatt av hva andre synes om oss. Vi er disponert for å lett kunne kjenne skamfølelse og forlegenhet. Hjernen vår er formet slik at vi skanner omgivelsene våre for tegn til misnøye og avvisning. For huleboermennesket hadde det overlevelsesverdi å holde seg inne med flokken. Det kunne være farlig å irritere andre eller bli sett på som en som ikke kunne bidra til fellesskapet. Hvis du ble støtt ut av flokken ville du ha små sjanser for å overleve. Situasjoner som potensielt kunne true ens posisjon i flokken skapte derfor sterke emosjonelle reaksjoner slik at det ikke skulle være mulig å overse trusselen. I dag er det ikke reelt sett fare på ferde dersom vi dummer oss ut eller blir dårlig likt, men kroppen vår reagerer allikevel som om det var det. Disse reaksjonene er så ubehagelige at vi gjør mye for å prøve å unngå dem. Kanskje tilpasser vi oss i for stor grad til andres forventninger. Kanskje jobber vi hardere enn hva som er godt for oss eller lar være å sette grenser.

Fra vi er små danner vi oss en historie om hvem vi er og hvilken verdi vi har. Denne historien bygger vi videre på igjennom livet av erfaringene vi gjør og relasjonene vi har. Overskriftene i negative selvhistorier er påfallende like fra person til person. Det er ofte variasjoner på temaene “Duger ikke”, “Vanskelig å like”, “ Til bry” og “Rar”. En kan noen ganger få et inntrykk av at det er vår felles skjebne som mennesker å skape disse historiene om hvem vi er og å lytte til disse historiene.

Dessverre kommer vi ikke til noen konklusjon i forhold til om vi er gode nok. Kanskje tenker vi at bare vi får en god jobb, kommer i god nok form eller får anerkjennelse for å være flink så vil jeg bli tryggere på meg selv. I min erfaring så fungerer ikke denne måten å jobbe med selvfølelsen særlig godt. Det er sjelden at disse tingene vil endre selvfølelsen på et grunnleggende plan. Dette er også en grunn til at komplimenter og anerkjennelse ofte preller av og ikke bidrar til økt trygghet.

Når en blir fanget i en negativ selv-historien er det vanskelig å se at det er en historie. Historien blir som en sannhet og som reelle begrensninger. Det er vanskelig å se at det er en historie som er formet av det du har opplevd heller enn hvem du egentlig er. I terapien forsøker vi å tydeliggjøre historien du har om deg selv. Deretter øver vi på å oppdage når du blir oppslukt av historien og mister perspektivet på at det er en historie. En øver på nytt og på nytt på å dra seg selv ut av den. Det å jobbe med selvfølelsen på denne måten kan bidra til at en kan se flere muligheter og åpne opp livsrommet i større grad.